Verdensarv i Ukraina får forsterket internasjonal beskyttelse

Etter det ekstraordinære komitémøtet 7. september har fem av Ukrainas åtte verdensarvområder fått forsterket beskyttelse under artikkel 10 og 11 i Haag-konvensjonens annen protokoll.

Den forsterkede beskyttelsen gjelder for eksempel gamlebyen i L’viv og St. Sofia-katedralen i Kyiv, og til sammen 20 kulturminner og kulturmiljøer i Ukraina. Beskyttelsen gjelder også de ukrainske punktene på Struves meridianbue, som er en delt verdensarv med Norge og åtte andre land.

–Kulturarven i Ukraina er utsatt, som vi blant annet så i sommer i det russiske angrepet på gamlebyen i Odessa, sier Norges riksantikvar Hanna Geiran.

– Forsterket beskyttelse er en tydelig beskjed fra verdenssamfunnet om at skader på ukrainske kulturminner vil få konsekvenser i et folkerettslig erstatningsoppgjør etter krigen. Vi vet at kulturarvKulturarv: Samlebetegnelse for materiell og immateriell kult... kan bli brukt som både mål og middel i krigføring. I tillegg til tapet av umistelige menneskeliv, står også kulturminner i fare for å bli påført uopprettelig skade eller bli borte for alltid, sier Geiran.

Ifølge FN-organisasjonen Unesco er det en unik hendelse i Haag-konvensjonens historie at beskyttelsen gis til kulturminner i et land som er i en pågående krig.

Kulturarv i krig og Haag-konvensjonen

Haag-konvensjonen fra 1954 ble vedtatt som følge av de enorme ødeleggelsene under annen verdenskrig, hvor mange viktige kulturminner og kulturmiljøer gikk tapt. Vern av kulturarvKulturarv: Samlebetegnelse for materiell og immateriell kult... i krig står sentralt i konvensjonen.

Haag-konvensjonens annen protokoll fra 1999 stadfester at bevisst skade på kulturarvKulturarv: Samlebetegnelse for materiell og immateriell kult... er et brudd på folkeretten. Den tydeliggjør plikter og ansvar i væpnede konflikter og stiller krav om beskyttelse av kulturarven. Her stilles både land og enkeltindivider til ansvar. Konvensjonens annen protokoll gir også adgang til å straffeforfølge krigsforbrytere som ødelegger kulturminner eller kulturmiljøer.

I komitéen for beskyttelse av kulturarvKulturarv: Samlebetegnelse for materiell og immateriell kult... i væpnet konflikt sitter nå tolv land som er valgt for fire år om gangen: Østerrike, Tsjekkia, Estland, Hellas, Marokko, Nigeria, Aserbajdsjan, El Salvador, Finland, Japan, Qatar og Ukraina. Disse utgjør det internasjonale styret for protokollen, og tar avgjørelser på vegne av de andre medlemslandene.  

Gjensidig forpliktelse

Kulturminnene i Ukraina som får forsterket beskyttelse etter møtet 7. september, har først gått gjennom en nasjonal prosess før denne internasjonale beskyttelsen kunne vedtas. Ukraina har gjort forberedelsene med å gi de nasjonale kulturminnene det høyeste formelle vernet som staten kan gi.

Forpliktelsen gjelder også eget lands kulturminner: Ukraina må selv beskytte kulturarven sin etter beste evne og bidra til at det ikke skjer kamphandlinger som skader kulturminnene, og ikke bruke disse som «skjold».

I det ekstraordinære møtet 7. september vedtok komitéen for Haag-konvensjonens annen protokoll dessuten å gi penger til konkrete tiltak i Ukraina, som komitéen også gjorde i 2022. Dette innebærer en bevilgning på opp til 100.000 amerikanske dollar til opplæring av ukrainske myndigheter, med vekt på innsamling og håndtering av data og kunnskap om ødeleggelser av kulturarvKulturarv: Samlebetegnelse for materiell og immateriell kult.... Midlene tas fra fondet under konvensjonen, som blant andre Norge har gitt støtte på 1 million kroner til.